Reiseblogg fra Travellerspoint

Dagen alt kunne gaa galt:)

Men, Arne and Espen live to see another day:)

sunny 35 °C

g'day folks.

beklager for tiden det har tatt aa faa bloggen oppdatert, men vi har enten ikke orket, ikke hatt tid eller jobbet.
Men siden sist vi blogget har vi vaert innom Harvey Bay, Fraser Island og sitter for tiden i byen Mackay.

Vi begynner med tiden vi hadde Harvey Bay, byen vi tar ferge fra til Fraser. Vi ankom Harvey Bay etter en 10 timers busstur fra Byron Bay. (vi har forresten tilbakelagt gode 40 timer i buss saalangt, og fler blir det:) )
Det regnet naar vi stod paa busstoppet i Harvey Bay og fikk vite paa vei til hostelet at mer skulle det bli. Som mange av dere kanskje har hoert allerede havnet vi oppi en syklon som herjet ute paa kysten rundt Harvey Bay, og Fraser Island ble dermed evakuert og vi maatte vente til syklonen hadde reist sin vei foer vi kunne ta turen der.
Det ble en del dager med kortspilling og snakking med de lokale campingheltene. Naar vi foerst kunne ta den selfdrive turen vaar i en 10 manns Toyota 4wd, fikk vi vite at halve oya var stengt grunnet syklonen og kjoreforholdene ikke var optimale. Turen var saa som saa ettersom vi ikke fikk dra rundt aa se hele oya. Det vi bl.a mistet var det nogenlunde kjente shipwreck Maheno som ligger grunnstoett paa stranden og endel "lakes", men vi fikk badet i den stoerste og fineste innsjoen Lake McKenzie som var vaert turen i seg selv. Men selve teltopplevelsen kunne vi vaert foruten. Det samme gjelder fluene.De var store som knyttnever som konstant satt fast paa deg og aldri ga opp. Vi var forresten heldig med vaeret og hadde skinnende sol i 3 dager.

Etter aa ha kommet tilbake til Harvey Bay og boerstet vekk sanda fra steder der sola ikke skinner, fant vi tilbake til campingplassen vaar. Der ble vi vaerende i enda ei uke hvor vi bare slappet av, noeyt sola og badet.
Paa dette tidspunktet begynte lommeboka aa gispe etter penger, saa vi fant ut av det var paa tide med jobbing. Saa vi tok med danskene som vi moette paa surfcamp opp til Mackay der vi fikk vite det var endel jobb aa finne:):)

Etter nye 10 timer med buss var vi framme og ivrige paa aa komme igang med arbeid.
2 uker har gaatt og $$$$$$ begynner aa hope seg opp i lommeboken:)
Vi har jobbet som hagearbeidere, malere og siste jobben vi hadde var innen construction work hvor Arne og danskene ble sendt til ett sted og jeg ble sendt til ett annet:) saann ble det fram til siste arbeidsdag foer paaska.
Naa er vi baade slitne og lei av aa jobbe i denne ekstreme heten som ikke passer for to skjoere sorlandskropper:)
Saa paa mandag stikker vi aa tar "ferie" i Airlie Beach som er stedet som vi skal ta whitsundays sailtrip. 3 dager med seiling, snorkling, bading, god drikke og godt selskap. Det blir DEILIG!!:) Vi gleder oss veldig til denne turen selvfoelgelig:) Men det blir noen dager i Airlie foerst, ettersom Arne vil ha litt ekstra penger aa rutte med og skal leite etter noen dager til med jobbing:) Jeg skal slappe av aa kikke paa:) hehe.

Saa over til "dagen alt kunne gaa galt"
som mange av dere vet skulle vi skydive i Harvey Bay noen uker tilbake, her er historien.
13:47- Vi sitter i flyet. Smaa nervos om hvordan dette kommer til aa bli. Instruktorene spoeker om at de hadde en sein aften paa byen og ikke er heilt kapable til aa hoppe. Vi ler spoerende og haaper de koedder.
13:49- Take off, the point off no return.
13:55- Vi flyr sakte men sikkert opp mot vaart maal paa 14000 ft. Utsikten er fantastisk med stor f:) Vi blir filmet av haandholdte videokameraer og imellom filmingen proever de saa godt de kan aa psyke oss ned!:)
13:58- Arne spoer om hvor hoyt oppe vi er. 3000 ft blir sagt foer stillheten igjen legger seg og det eneste vi kan hoere er motorduren.
13:59- Motoren begynner aa FUSKE!! Uvitende som vi er kikker vi paa piloten som smaadonker og skrur paa hele instrument panelet. Instruktorene ser nervost paa hverandre, snur seg og snakker med piloten. Saa lavt at vi ikke hoerer noe. Foerste tanken var at dette var planlagt og at de bare ville skremme oss. Men plutselig begynner det aa fuske noe helt vilt, og nesen paa flyet begynner aa tippe nedover. Doeren blir aapnet og de skriker "HURRY UP, COME HERE!". Vi hadde enda ikke blitt festet til dem. Adrenalinet stiger! Mye! De stresser vanvittig. Sier ikke et ord, bare jobber for livet(!). Arne er ferdig festet og sitter i doraapningen. Jeg ser bare et glimt av Arne foer han forsvinner ut i det blaa. Naa var det min tur. Vi skyver oss mot aapningen. Jeg stresser litt med aa faa siste bein ut av dora. Instruktoren ber meg "COME ON, COME ON!". Faar beinet ut og foer jeg vet ordet av det er jeg i fritt fall!
WOHOOO!!!
Fallskjermen blir dradd ut monentant og vi synker sakte men sikkert mot stranden. Vi lander trygt paa stranden og blir tatt til bilen som skal ta oss tilbake til flyplassen. Instruktorene ler og jubler; "WOW, WHAT A RUSH"
Vi faar vite at noe var galt med flyet, men ikke hva. Vi maatte hoppe ut av flyet fra 3500 ft. 10500 ft foer vi skulle.
Fra ett vanlig tandemhopp skal de utloese skjermen ved 4000 ft.
Flyet kom tilbake like helt, men var oedelagt og kunne ikke fly mer den dagen.
Utfallet av dette ble at vi naa faar ett gratishopp oppi Cairns siden det holdt paa aa gaa galt:):)
Vi kan nesten ikke vente paa aa hoppe igjen;) hehe

Dette var historien vaar om livet i Australia. Haaper det ikke blir lenge foer neste blogg. Kom gjerne med kommentarer paa bloggen vaar, det er alltid koselig aa se.

snakkes snart:):):):)

Skrevet av hevroey 23:38 Arkivert i Australia Tagged backpacking

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint